Geir Tell's place of fun

Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer 16/4-08

gtasir — Tue, 22 Apr 2008 09:34:34 +0000

Denne dagen startet med en forelesning av Thorbjørn Karlsen, som hadde ca en times forelesning om Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer. Der tok han opp forventninger til oss som nyutdannede lærere. Så gikk det over til veiledningens tema. I følge Karlsen bør veiledningene innholde; forståelse av barna, kvalitetssikring av elevenes kunnskap, klasseledelse, og til slutt om krav og forventninger.

Dette med klasseledelse er noe som interesserer meg spesielt. Mye av grunnen skyldes at jeg snakket mye om det med praksislærerne mine under den forrige praksisperioden. De mente at forberedelsene av stoff, som jeg skulle gjennomgå, var bra og at fokuset mitt skulle være rettet mer mot klasseledelse, og om hvordan en skal stå frem som en klar og tydelig voksen i klasserommet. Det ble en del terping på oppstart og avrunding.

Videre ble det snakket om forskjellige veiledninger og betydningen av dem. Etter at Karlsen hadde gjort seg ferdig var det to nyutdannede lærere som fikk ordet. De fortalte sine egne historier og refleksjoner rundt det å være ny som lærer ved en skole. Det var beroligende, for min egen del, å høre at det var flere enn meg som ikke likte vikardager der en blir ringt på dagen. Disse dagene har det blitt en del av det siste halvåret, og jeg må si at dette er dager hvor jeg overhodet ikke sitter igjen med en god følelse.

Etter de nyutdannede lærerne ble vi delt opp i fire grupper, hvor vi fikk med oss en nyutdannet lærer hver. Der snakket vi om forventninger til det å bli lærer, samt forventninger til læreren. Videre ble temaet hva en lærers oppgaver er. Vår nyutdannede lærer, som hadde første trinn, kom frem til at han møtte flere utfordringer og oppgaver som han ikke hadde tenkt på. For eksempel, dette med viktigheten av kontakt med foreldre, barn som ikke har med seg regntøy selv om det er utedag osv. Jeg tror det er viktig på barneskolen, at læreren er ekstremt godt organisert, og har nøye planlegging. På ungdomsskolen føler jeg at elevene har større ansvar, og det skal være unødvendig å fortelle en 14-15 åring at han bør ta på seg jakke når han går ut. Med andre ord, man slipper å si det innlysende etter hvert som elevene blir større. Dette har jeg merket selv da jeg gikk fra praksis i 10 klasse på Kvernhuset, til vikartimer i tredje klasse på Torp Skole. En kan si at detaljer er viktigere på barneskolen enn ungdomsskolen.

Helt til slutt samlet alle gruppene seg igjen, og snakket om hva vi kom frem til i gruppene. Det kom frem mye av det samme som står nevnt over. Dette var en fin dag som krevde, for en gangs skyld, litt involvering fra studentenes side.

Tirsdag 11. mars. Den inkluderende skolen

gtasir — Tue, 22 Apr 2008 08:36:30 +0000

Denne dagen fikk vi besøk av Asbjørg Bekkevold. Dagen, som jeg trodde skulle handle om ADHD, fikk et noget amputert innhold da en mattetest skulle vise seg å prege dagen. Men før mattetesten fikk vi servert historieen fra Asbjørg om sønnen sin, Theodor og deres hverdag. Han har en alvorlig grad av cerebral parese og sitter i rullestol. Asbjørg fortalte videre om alle hjelpeapparatene som stod i kø for å gi hjelp. Dette ga bare en masse stress og diverse møter og avtaler med diverse hjelpeapparat. Det vil si at det gikk utover livskvaliteten til Theodor, Asbjørg og mannen hennes, og at de ikke fikk tid til å ære en familie. Det ble mye møter med spesialister, og Theodor ble stadig trukket ut av skolesammenheng, noe han ettertrykkelig ga negativ tilbakemelding om. Det ble etter hvert klart for Bekkevold at Theodor hadde godt av å være i et miljø som var så ”normalt” som mulig, og la vekt på at han skulle være en aktiv deltaker i skolens sosiale miljø. Man ser også hvordan barnet har det ved observasjoner og ved at Theodor selv fører logg. Nå er han elev ved Ambjørnrød Skole og har mange venner og trives godt.
Det jeg tror Bekkevold vil fortelle oss med denne historien er at vi må slutte å lete etter en diagnose på elevene våre, men heller utnytte de tilbudene vi har tilgjengelig fra PPT-tjenesten. Som Beggevold også sier, Theodor likte ikke å dra til diverse spesialister hele tiden, og jeg regner med at dette gjelder de fleste barn i skolealder. Altså inkludering og ikke ekskludering er medisinen for elever som eventuelt sliter med diverse sykdommer, syndromer også videre.

Etter dette kom mattetesten, som var relativt vanskelig. Denne testen fikk vi, fordi det blir gjort en internasjonal undersøkelse blant lærerstudenters nivå innen faget matematikk. Jeg mener at hvis dette var matematikk jeg burde kunne, er jeg på grådig dypt vann. På delen der jeg svarte på oppgaver gjorde jeg det relativt dårlig.

Resten av dagen fikk vi et foredrag om hvordan PPT-tjenesten fungerer og hvordan vi som kontaktlærere skal gå frem, og kontakte PPT-tjenesten. PPT-tjenesten bør kontaktes av lærer når en ikke når frem til eleven eller rett og slett mangler det kompetansen som skal til for å takle eleven. PPT bistår så skolen på forespørsel, og gi eleven best mulig tilbud i forhold til at han/hun skal kunne lære. Viktigheten av at foreldrene involveres blir her understreket. Med foreldrene på lag er det lettere å skape faste rammer og tiltak som eleven . Dette skal også gi ringvirkning utover skolen, slik at eleven får det lettere i andre settinger også. PPT-tjenesten har opplevd motstand fra foreldre hvis de ikke er med fra start.

Den flerkulturelle skolen, onsdag 9/4-08

gtasir — Wed, 09 Apr 2008 10:48:35 +0000

Denne onsdagen var det Kari Spernes som skulle fylle oss med lærdom med en forelesning om temaet ”den flerkulturelle skolen”. Forelesninger begynner med informasjon om strategiplanen og en definisjon av en flerkulturell skole.
• En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling
• De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet
Med denne definisjonen kan jeg knytte dette opp til tilpasset opplæring. Det handler om å møte elevene der de er, og tillate alle å være seg selv. Det betyr igjen at barna må få beholde sin kultur og sitt språk. Sagt på en annen måte, de må få beholde sin identitet uanhengig tidligere bakgrunn.
Etter denne innledningen ble det brukt mye tid på punkter som inngår i begrepet identitet og i hvilken grad dette påvirker mennesker, og her tett knyttet opp mot elever med minoritetsbakgrunn. Eksempler på punktene som det ble forelest i: Kultur, slekt, familie, politikk, navn, sosial klasse, alder, kjønn osv.
Kultur var en annen del av denne forelesningen. Der ble det trukket frem ytre og indre kjennetegn som viser hva en person har fått med seg fra en generasjon til den neste. Hvis en ser på kulturen fotball så har min generasjon arvet den fra den forrige, men vi må også ha i bakhodet at kulturen hele tiden forandrer seg. Det kan vi se ved å ta en titt på hvordan fotballen har forandret seg radikalt på veien fra min far generasjon til min egen. Noen av de tingene jeg ser er følgende:
- Selve spillet i fotballen går mye fortere, det vi si at kvaliteten har blitt bedre og det stilles større krav til spillernes egenskaper.
- Klubbene er blitt mer opptatt av business-siden ved spillet, og pengene spiller en mye større rolle. Det vil da si at holdningene og verdiene innen fotball har endret seg fra noe trivielt til noe mer alvorlig og profesjonelt. Holdningene og verdiene har kaller vi indre kjennetegn på en kultur.
- En siste ting jeg vil nevne er tv-kanalenes tilbud når det gjelder fotball. En vanlig helg kan du se fotball hele dagen hvis du ønsker det. Dette mener jeg trekker bort oppmerksomheten fra annen idrett, noe for eksempel hockey og håndball lide for, ved spesielt dårlig mediadekning. Dermed får man igjen en kulturforandring innen disse idrettene, hvor en får dårligere rekruttering og publikumstekke.

Dette kan vel ikke settes direkte opp mot en flerkulturell skole for alle, men jeg ville likevel belyse dette temaet, da jeg fant det interessant. Jeg ville med andre ord belyse delen med at kulturen hele tiden er i forandring ved eksempelet over. Dette gjelder også annen kultur, som mat, klær, religion, musikk, teater, holdninger osv.

ADHD Onsdag 26/03-08

gtasir — Fri, 28 Mar 2008 11:55:41 +0000

Denne dagen fikk vi besøk av Tormod Jørgensen fra PPT-tjenesten i vakre Fredrikstad. Han skulle ha fem og en halv timer med fokus på ADHD. Det første vi gjorde var å se på noen kjernesymptomer, som var: Uoppmerksomhet, hyperaktivitet, impulsivitet. Innenfor disse igjen var det 9 punkter, og hvis en har minst seks av disse kan man bli diagnostisert med ADHD. Videre ble det snakket om et meget viktig tema. Det ble tatt opp hva hvordan en skal håndtere elever med en slik diagnose.
Jeg kan se tilbake på min egen bakgrunn som sivilarbeider på en barneskole, der mine oppgaver var alt fra ekstrahjelp ved undervisning til forefallende arbeid på skolens område. Der hadde jeg et halvt års tid ansvar for en elev som har ADHD. Det første jeg merket meg var hans konstante avbryting av læreren, med stort sett morsomheter(for ham selv) og utrop. Ofte måtte han tas ut av klasserommet fordi han var en hodeplage for læreren. Selv om jeg hadde full forståelse for at lærerne ble rett og slett dritt lei, må det finnes en annen måte å håndtere eleven på enn og stadig flytte han ut av klasserommet. ”Problemet” ble flyttet over på meg, som ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å vite hva jeg skulle gjøre. Dermed ble enkelte dager et rent helvete for meg. Det jeg da har lagt merke til, når jeg ser tilbake på den tiden, var at eleven manglet faste rammer og avtaler. Dog ble det prøvd med et slags belønningssystem hvor han fikk en gode hvis oppførselen var tilfredsstillende gjennom uka. Selv om det muligens var en god idé syns jeg ikke det var godt nok, og oppførselen ble uforandret. Poenget mitt med å fortelle dette er at vi må passe oss for å ta billige løsninger kun fordi eleven har en ”AHHD-merkelapp” hengende rundt halsen. Har ikke denne eleven de samme kravene som resten av elevmassen?
Uansett så jeg også negative sider ved å la denne eleven bli værende i klasserommet. Ved hans konstante avbrytelser og uro, tok han med seg resten av klassen i samme slengen, og dermed skapte en dårlig hverdag for både seg selv, lærerne og læringsmiljøet. Så lærerne, som slettes ikke var noen dårlige lærere, valgte å ta hensyn til resten av elevmassen ved å ta vekk uromomentet.
Det var alt for denne gang!

Dysleksi 5/3-08

gtasir — Fri, 07 Mar 2008 13:38:34 +0000

Denne dagen fikk vi besøk fra dysleksiforbundet og dets generalsekretær Marianne Grønner. Men før Marianne fikk slippe til hadde trinnleder Hans Petter Wille noen beskjeder. Så var forelesningen i gang. Det første gjesten vår hadde på hjertet var en forklaring på hva dysleksi er.
”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene “dys” og “lexia” og betyr rett oversatt “vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå”.
Det var selvsagt ikke noe nytt for meg at dysleksi var en betegnelse på mennesker som sliter med å lese og skrive, men det var greit å få noen mer utfyllende ord om emnet.
Neste punkt innen dysleksi var de karakteristiske vanskene elever hadde. De første punktene gjaldt, arbeidsminne, kortidsminne og lagringsminne. Begrensede egenskaper innen de forskjellige minnene kan være tegn på at barnet lider av dysleksi. For eksempel kan et barn med dysleksi ha store problemer ved en lek som ”kims lek” der det gjelder å huske gjenstander.
En annen sak for de med dysleksi er at ord ikke er selvforklarende. De trenger ofte forklaring på sammensatte ord, og deres vokabular kan være begrenset. Dette er noe en må tenke på som lærer hvis du har elever med dysleksi. Da må man passe på at ord som kan være vanskelige og sammesatte, forklares på en skikkelig måte. Dysleksi kan også komme hånd i hånd med andre syndrom og sykdommer, som ADHD, asperger osv.
Deretter streifer forelesningen innom motivasjon og hva som skal til for å motivere disse elevene. Vi får også presentert tall for hvilke personer som har dysleksi. Mange yrker er tekstbaserte, og dermed er det en høy prosentandel av de med dysleksi, som er hjemmeværende og uten jobb. Bare 23% er yrkesaktive. Det forteller meg at vi fremtidige lærere har en jobb å gjøre. Det er viktig å ikke forsømme de som sliter med dysleksi.
For å forandre på tilstanden for de med dysleksi startet dysleksiforbundet en kampanje som kalles; ”Dysleksivennlig Skole”. De maner skolen til å ha en handlingsplan for elevene og har en rekke kriterier for at skolen skal være en ”Dysleksivennlig skole”.
Videre tar Marianne opp hvordan elevene lærer ved å presentere den velkjente VAKT. Dette mener hun skal gi elevene kjennskap til hvordan de selv lærer best. Det er også fordelaktig å bruke lesestrategier når en jobber med dyslektikere. Tips: Studer innholdfortegnelser, overskrifter, snakk om teksten på forhånd, tankekart med mer. Disse tipsene kan hjelpe en elev med dysleksi å forstå teksten bedre.
Videre tok foreleseren opp andre teknikker som memoteknikker. Eks: VAKT. Deretter var temaet hvordan de bør ha det i klasserommet, samarbeid mellom skole og hjem og lekser.
Til slutt tok Marianne Grønner opp bruk av IKT i sammenheng med elever som sliter med dysleksi. Det finns pedagogiske programmer, som kan hjelpe elevene med å finne seg til rette i vår tekstbaserte virkelighet.

Tilpasset opplæring Onsdag 20/2-08

gtasir — Wed, 20 Feb 2008 12:55:17 +0000

Denne temadagen hadde vi foreleser Roald Jensen. Han jobber på lærerutdanningen, men jobber mest på SKUT. Dagen startet dog med en beskjed fra trinnleder Hans Petter Wille, før Odd Eriksen hadde et skjema vi skulle krysse av på. Starten av forelesningen til Jensen ble preget av generell prat om tilpasset opplæring. Jensen påpekte definisjoner av tilpasset opplæring og at det dessverre er opp til hver enkelt å definere hva begrepet innebærer.

Videre et tema som interesserte meg om jaget etter å bli ferdig med pensum fra lærerens side. Poenget er at når pensum er såpass omfattende så får en bare skrapt litt i overflaten av hvert enkelt tema. Dette tjener kun de sterkeste elevene på, som klarer å rive med seg en del faktakunnskaper. Skylda, i følge Jensen, får kompetansemålene i kunnskapsløftet. Jeg må si meg totalt enig i dette etter å ha sett det i praksisukene etter jul. I 10a på Kvernhuset ungdomsskole er det et jag for å bli ferdig med pensum, siden eksamenstidene nærmer seg med stormskritt. Det jeg er litt redd for er at det går for fort for en del av elevene, og at læringsutbytte blir heller labert.

Etter dette snakket foreleseren om hva som er med på å påvirke og hva vi må ta hensyn til, når vi skal drive tilpasset opplæring. Viktige punkter som; Individuelle utviklingsplaner, varierte arbeidsmåter, mappemetodikk/vurdering med mer.
Så ble læringsmiljøet og hva som spiller inn på læring presentert ved et slags kart på powerpoint. Jensen nevnte her at vi må fokusere mer på prosessen enn personen. Det er selve prosessen og undervisningen som er grunnlaget for læring. Dette er jeg også enig i. Etter hva jeg har sett selv er det stort fokus på oppførsel og dannelse hos elevene, og i mindre grad fokus på undervisningens innhold og metode.
Etter temaet om læringsmiljø blir det stilt en rekke spørsmål som en refleksjon rundt hva læring er og hva tilpasset opplæring er. Foreleseren forteller oss at høy bevissthet rundt de spørsmålene vil gjøre det lettere for oss å drive undervisning av god kvalitet. Vi reflekterte og diskuterte rundt dette og fant ut at det var vanskelig å svare på alt. Videre tok Nilsen opp temaet i plenum og diskuterte spørsmålene videre.

Deretter streifet vi innom temaet om effekten av undervisningsmetoder ved en undersøkelse av forskjellige læringsmetoder. Praktisk utprøving og at elevene underviste de andre var de metodene som klarest kom best ut av undersøkelsen. De dårligste rangerte etter testen var forelesning og lesing. Dette mener jeg er tankekors for lærerhøyskolens egen bedrift. Her sitter vi og ser forelesning etter forelesning og risikerer at vi som studenter får med seg meget lite av budskapet. Kanskje det mer skulle vært lagt opp til oppgaver i undervisningen i form av diskusjoner og forklaringer til hverandre.

Til slutt tok han opp formativ vurdering. Under dette punktet kom han med noen konkrete eksempler som vi kunne både kjenne oss igjen i og kan bruke som en refleksjon over egen praksis.

Mobbing 13/2-2008

gtasir — Thu, 14 Feb 2008 10:27:57 +0000

Denne onsdagen fikk vi besøk av Terje Forsberg, som fortalte sitt livsløp innen skole, familie og arbeidsliv. Han hadde en dårlig oppvekst med en voldelig far og fattige kår. Familien hans flyttet ofte og de var aldri på samme sted lenge. Bostedet var stort sett i dårlig forfatning, alt fra et råttent fjøs til et lite uthus. De sultet alltid og mangel på varme og lys var alltid et problem. Det ble heller ikke bedre av å bli grisebanket av en alkoholisert far, som heller tok en fest fremfor å hjelpe familien. På skolen var det ikke mye bedre. Der ble han mobbet fra første stund. Terje fikk tidlig papirer på at han var åndssvak. Han fikk med seg et brev hjem der det ble påstått at han aldri ville klare å lære å regne og skrive. Slik gikk han gjennom skolegangen før han ente opp som sjømann. Der fikk han kontakt med en kar som han så på som en slags farsfigur. Ellers var også denne perioden preget av vold og alkohol, dog utøvet av ham selv.
Vendepunktet kom ved en episode der han mente at han møtte Gud. Det førte til at han ble kristen uten at han visste om det i starten. Dette reddet livet hans. Videre har han jobbet på Torp Bruk, maler, lærer med mer.
De siste timene før vi ga oss for dagen ble brukt til å gjennomgå en powerpoint ved Hans Petter Wille. Temaet var mobbing. Gjennom powerpointen fikk vi tilført en del statistikk om hvordan det er i den norske skolen i dag. Statistikken var basert på gjennomførte undersøkelser på norske skoler.
Jeg syns uten tvil at forelesningen til Terje Forsberg var det mest spennende med denne temadagen i pedagogikk. Mye av grunnen var den engasjerende historien og den engasjerende og noe provoserende fremføringen av Forsberg. Provoserende på grunn av de krasse påstandene som kom underveis, men jeg tror det var et virkemiddel for å få oss til å våkne og å innse at livet ikke er en ”dans på roser”. Det mest interessante var å se koblingene mellom hva som skjedde hjemme, og det som skjedde på skolen. En livredd gutt hjemme, en livredd gutt på skolen. De sanne grusomhetene satt en støkk i meg, som har hatt en ”idealfamilie” oppvekst, med trygge sosiale rammer og nettverk.
Dette gir utfordringer som kommende lærer. Her skal en ha med mennesker å gjøre, og det er alltid noen i en klasse som trenger hjelp utover det rent faglige. Dermed kan jeg som lærer bli mer oppmerksom på hvilke symptomer man skal se etter hos elever, samt hva som gjøres videre med temaet. Jeg har selv opplevd en del ting, som både sivilarbeider på skole og praksisstudent, sett hvordan diverse problemer blir behandlet av lærere. Dette er en fin ballast når jeg selv s”tår midt i det”.
Så dette har uten tvil vært en produktiv dag hvor jeg har fått tenkt å reflektert rundt temaet mobbing, samt at jeg har trekt inn mine egne erfaringer på området.

Hola

gtasir — Tue, 12 Feb 2008 11:39:09 +0000

Hubbabubba

Regn og brennende katter

gtasir — Thu, 01 Nov 2007 16:20:59 +0000

Jeg hater regn. Spesielt når jeg er ute i dette evige kaoset av flyvende vann. Vannrett regn, duskregn og plaskregn, like forbannet irriterende alt sammen. Dog er jeg glad for at det ikke er brennende katter som kommer fallende fra himmelen. Mjaaaaaaaaaau! Dunk!. Ville ikke vært særlig godt å få det i hodet.

Praksis

gtasir — Thu, 01 Nov 2007 16:14:14 +0000

Dette semesteret har jeg vært i praksis på kvernhuset ungdomsskole. Etter endt praksis er følelsen av å være en erfaring rikere slående. Med naturfag og karbonforbindelse, som tema, har jeg fått følelsen av å være lærer på et litt høyere nivå faglig sett enn forrige gang jeg var i praksis.

Det var det!