Dysleksi 5/3-08
Denne dagen fikk vi besøk fra dysleksiforbundet og dets generalsekretær Marianne Grønner. Men før Marianne fikk slippe til hadde trinnleder Hans Petter Wille noen beskjeder. Så var forelesningen i gang. Det første gjesten vår hadde på hjertet var en forklaring på hva dysleksi er.
”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene “dys” og “lexia” og betyr rett oversatt “vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå”.
Det var selvsagt ikke noe nytt for meg at dysleksi var en betegnelse på mennesker som sliter med å lese og skrive, men det var greit å få noen mer utfyllende ord om emnet.
Neste punkt innen dysleksi var de karakteristiske vanskene elever hadde. De første punktene gjaldt, arbeidsminne, kortidsminne og lagringsminne. Begrensede egenskaper innen de forskjellige minnene kan være tegn på at barnet lider av dysleksi. For eksempel kan et barn med dysleksi ha store problemer ved en lek som ”kims lek” der det gjelder å huske gjenstander.
En annen sak for de med dysleksi er at ord ikke er selvforklarende. De trenger ofte forklaring på sammensatte ord, og deres vokabular kan være begrenset. Dette er noe en må tenke på som lærer hvis du har elever med dysleksi. Da må man passe på at ord som kan være vanskelige og sammesatte, forklares på en skikkelig måte. Dysleksi kan også komme hånd i hånd med andre syndrom og sykdommer, som ADHD, asperger osv.
Deretter streifer forelesningen innom motivasjon og hva som skal til for å motivere disse elevene. Vi får også presentert tall for hvilke personer som har dysleksi. Mange yrker er tekstbaserte, og dermed er det en høy prosentandel av de med dysleksi, som er hjemmeværende og uten jobb. Bare 23% er yrkesaktive. Det forteller meg at vi fremtidige lærere har en jobb å gjøre. Det er viktig å ikke forsømme de som sliter med dysleksi.
For å forandre på tilstanden for de med dysleksi startet dysleksiforbundet en kampanje som kalles; ”Dysleksivennlig Skole”. De maner skolen til å ha en handlingsplan for elevene og har en rekke kriterier for at skolen skal være en ”Dysleksivennlig skole”.
Videre tar Marianne opp hvordan elevene lærer ved å presentere den velkjente VAKT. Dette mener hun skal gi elevene kjennskap til hvordan de selv lærer best. Det er også fordelaktig å bruke lesestrategier når en jobber med dyslektikere. Tips: Studer innholdfortegnelser, overskrifter, snakk om teksten på forhånd, tankekart med mer. Disse tipsene kan hjelpe en elev med dysleksi å forstå teksten bedre.
Videre tok foreleseren opp andre teknikker som memoteknikker. Eks: VAKT. Deretter var temaet hvordan de bør ha det i klasserommet, samarbeid mellom skole og hjem og lekser.
Til slutt tok Marianne Grønner opp bruk av IKT i sammenheng med elever som sliter med dysleksi. Det finns pedagogiske programmer, som kan hjelpe elevene med å finne seg til rette i vår tekstbaserte virkelighet.
Skriv et svar